Selinas Komme

Avholdt 26. – 28. august 2011 på Grønlandshytta
Deltagere: 55
Arrangører: Boye Molberg

Intro:

Laurina Amar, en verden kastet inn i skyggen etter at Tindrali, de som på folkemunne kalles for isalver, i løpet av en natt raserte Stalia, hovedstaden i menneskenes rike Termithia.
Uten forvarsel stormet utallige Tindrali byen og la dem i grus på en natt, og etterlot få overlevende, og tok ingen fanger.
Angrepet, som overrumplet Stalia, hvilte på en gammel konflikt, og var gnisten som slo liv i gamle flammer i Laurina Amar.
De som klarte å flykte vestover fra Stalia kom til gården til brødrene Avendil, prinsens fettere.
Fra vest, sør og nord kom også noen hit, noen med ondt i gjære, andre med godt.
Fra vest kom Melirox Sydlund, en aldrende adelsmann fra Rolia med sin general Arthur Løve.
De innkalte her til et møte med de forskjellige som hadde ankommet fra sør og fra nord – Tindrali, sortalvene, og Anirus, skogalvenes, høyalvenes og villalvenes felles råd.
Prinsen av Stalia, som hadde overlevd angrepet på byen, men sett sin far bli brutalt slaktet i palasset, var også tilstede hos sine fettere – men hans opphold ble kort.
I løpet av natten etter angrepet på Stalia ble hans hjerte ofret til Muriel, mørkets gud, av Tindrali.
Slutten på Stalia og kongeriket Termithia ble erklært, og rådet laget en fredspakt, som skulle ivareta menneskeriket under Rolia,
den gamle hovedstadens styre, samt knytte et sterkt bånd mellom sortalver, villalver, høyalver og skogalver.
Skogalvene nektet, og deres egne har fått smake dette mang en gang, og de er av pakten ansett som lovløse, og jaktes i sine egne skoger.
Pakten ble forseglet i blod for å binde pakten under gudenes åsyn.
Dette var starten på en ny æra, og lite visste rådet om at allerede den påfølgende natten skulle tegnene være klare;
Laurina Amar ble kastet ut i kaos og skygger, og selv Guderikets grunnvoller ble rystet.

Denne natten ble en eldgammel kraft tatt i bruk, 5 ringer en gang skjenket de ypperste av prester for bevaring,
og for kun å forenes om verden ønsket å slippe fri solgudinnen Selina, som har vært stengt inne i Syndenes Rike siden slutten av det første verdensdøgnet, ble forent.
Zeforindia, sortalvenes dronning, forente de 5 ringene for å bekjempe halvguden Drablodin, som akkurat hadde fått skjenket sine fulle guddommelige krefter etter årevis med leting etter den rette kraften.
Med ønsket om kraften til å bekjempe Drablodin var det ringenes vilje tok en uventet vending, og Zeforindia ble skjenket kreftene til solgudinnen.
Hun gikk opp til Drablodin, og drepte han, før hun reiste til gudenes rike og inntok tronen som hadde stått tom siden verdensdøgnets begynnelse; Selinas trone.

Etter denne skjebnesvangre natten reiste Melirox og hans general hjem, og general Arthur Løvehjerte utropte sin seier overfor folket i Rolia,
fortalte lovord om fredspakten som skulle sikre Rolias fremtid nå som Stalia var falt, og kronet seg selv til konge over det nye riket; Rolia.
Sortalvenes forkjemper for fredspakten, Damorian Ava’Luteth, reiste hjem til Walitao og kastet dronningen fra tronen, og forviste henne fra landet, med fredspakten i ryggen.
Tindrali samlet all sin styrke ved Månesjøen utenfor Stalia for å møte orkene som var på vei for å gjenopprette orden i Termithia, og slaktet orkenes hær nådeløst, og markerte den første store seieren noensinne over orkenes hær.
En ny tid og en ny makt hadde markert seg i verden, men i Syndenes Rike hadde uante krefter samlet seg, og Drablodin og Selina satte sine krefter sammen for å hevne gudene:

Seglet slår sprekker – Selinas Komme er nær!

Hendelser:

DISCLAIMER: Hendelsene som er gjengitt under er ikke fullstendig korrekt gjengitt, men er gjengitt slik de vil huskes i Laurina Amars historiebøker av praktiske årsaker. Lite av roller og annet skrevet til laiven eksisterer lenger, og noen fullstendig oversikt over alle hendelser finnes ikke hos arrangør. Historien bærer derfor preg av å være skrevet av seierherrene.

Laiven foregikk i Alvsberg, en liten landsby i Rolia.
Fra alle verdens hjørner strømmet nysgjerrige sjeler til landsbyen der en sten med Selinas blod skulle markere stedet for hennes tilbakekomst.
Alle visste at hennes tilbakekomst ville ha uante konsekvenser, men ingen var i nærheten av å gjette hvilket omfang det ville få.

Ved soloppgang bristet seglet, og ville sjeler strømmet ut fra Syndenes Rike til alle verdens hjørner.
Selina og Drablodin ble fri fra sitt fengsel, og sammen drepte de Hexterio, gjeteren av Syndenes Rike, før Selina drepte Drablodin og tok kraften hans.
Selina forlot Syndenes Rike og kom til Alvsberg der hennes tilbedere ventet henne.
Til deres store overraskelse var hun lite interessert i syslene til sine folk, menneskene og alvene, hun hadde kun ett mål for øye;
hevn på sine søsken og barn for å sperre henne inne.

Skuffet over Selinas likegyldighet til sine tilbedere forkastet de henne, og vendte seg mot Lyset, en idé om noe større og høyere.
Selina kunne ikke være den gudinne de hadde viet sitt liv til, den som skjenket de krefter hver morgen ved soloppgangen.

I løpet av natten som fulgte åpenbarte Phelik, Syndens Gud, sitt svik mot Muriel, mørkets gud, og Rolia.
I nattens mulm og mørke hadde hans gamle tilbedere, heksefolket, bragt heksedronningen Serima tilbake fra Syndenes Rike, og gjeninnsatt henne som leder av De Dødes Orden.
I løpet av denne samme natt hadde ordenen gjort opprør og tatt kontroll over store deler av Rolia.
Dette bragte frem en vrede i Muriel, og hun inngikk en avtale med Selina og Aniles og sammen drepte de Phelik, Syndens Gud, og kastet den falske gudinnen Zeforindia fra lysets trone.
Aniles tryglet for sitt liv og ble vist den nåde hun ba om.

Muriel samlet Pheliks essens, og brukte den til å skape Zahan, teknologiens gud.
Hun ga essensen til Mannfred Worttäger, tidligere kjent som Melirox Sydlund, og lot han opphøye til en gud ved sin side, en ny gud for Rolia.
For å ta Mannfreds plass som leder av Rolia utropte de general Alexander Grauenritter som keiser.

Kong Damorian av Walitao så trusselen den dødelige Zeforindia kunne utgjøre, og tok Tindralienes leder til sin dronning for å styrke sin posisjon.
Gjennom et bryllupsrituale ba han til gudene om å få gjenforent de to folk som for så lenge siden hadde blitt skilt av gudene, og for første gang på halvannet årtusen ble de to folkene samlet til ett.

Det de ikke ventet seg var at fra Syndenes Rike hadde også langt eldre og mektigere sjeler enn gudene unnsluppet –
de fire dødens sjeler, plassert i Syndenes Rike for å vente til dagen da de skulle slippe fri og bringe Undergangen til Laurina Amar. Sjelene bosatte seg i fire mektige ledere;
Magan, prest av Selina, Seminorus, den første dragerytter, Zeforindia, arving til tronen av Walitao og Serima, heksedronningen.

Profetene fortalte den eldgamle historien om de fire dødens sjeler;
Den supreme Dødens fire fragmenter som én dag skulle bringe Undergangen til verden.
De fire viste seg, og erklærte at de var kommet for å fullbyrde sin skjebne, og at verdens undergang var nær.

Epilog:

Fra Alvsberg reiste den nyslåtte keiser Grauenritter med sin kommende kone ved sin side med et klart mål;
Rolia skulle samles under Muriels og Zahans banner, og riket skulle i Zahans og Muriels navn nå den storhet Zahan hadde lovet de som menneske.
Da Keiseren stod utenfor porten til sin okkuperte by hevet han Rolias nye banner mot byen og stormet mot portene.
I løpet av kort tid fløt gatene av døde hekser, brent til døde av sin egen helvetesild.

Kort tid etter dette forkynte keiseren om menneskets nye gud, Zahan, og Zahan beviste sin gudommelighet tre dager senere, da alle mennesker hørte Zahan tale.
Da morgenen grydde over landet bredte skrekk og ærefrykt seg. I grufulle positurer, med skum ut av kjeften og øyne vridd med skrekk ble tusener funnet.

Muriel og Zahans vrede var tydelig for all å se, og dommen mot dem som tjente dødens fire sjeler utført.
Alle Pheliks templer, tidligere Selinas templer, ble dedikert til enten Muriel, Zahan eller begge.
Etter noen måneder kom flere tusener om ikke titusener av de Tindrali som ikke hadde fulgt sin leder i gjenforeningen til Rolias grenser.
De ble tillatt innreise, og slo seg ned ved månesjøens vestbredde. Der vandret Muriel blant dem, talte, beordret og rådslo med dem.
Etter tre uker ble det erklært at Tindrali var blitt innlemmet i Rolias rike, og at de Tindrali som var i Rolia hadde sverget troskap til Muriel og Zahan, og tjenerskap til Keiser Graunritter og Rolias sak.

På stedet reiste en mektig ny by seg, Gletchenburg, Tindralienes hovedsete i påvente av Levinas innlemmelse i Rolias Rike.
Og selv om landet rundt er varmt og frodig er det alltid vinter i Gletchenburg. Etter kort tid marsjerte den første av PariaLegionene for å tjene keiseren og Rolias rike.
Hvite som sneen og røde som blod var de.

Grunnet gudenes innblanding i dødeliges affærer, som endte med den Store Freds Pakts oppløsning rustet Rolia seg til forsvar.
Veldige nye annlegg ble bygget, møller og gruver ble reist overalt. Nye metoder å gjøre ting spredde seg raskt, og som Zahan forkynte menneskene brant de nå som aldri før for å forbedre seg og sine.
Og aldri før hadde behovet vært større. For selv om pesten herjer de som før var allierte, og alle andre en det Rolianske Riket varr svakere en på lenge, unntatt Orkene som Rolia kun ønsket fred og fremgang,
vet man at det kun er et spørsmål om tid før hele Laurina Amar kommer til å flyte av blod og kamp.

Om det blir fra dødens fire barn, alvene som forrådte Rolia, på grunn av Guders innblandelse eller noe annet vites ikke, men krigen kommer.
Og når den banker på Rolias dør vil fienden møte et rike som aldri har vært sterkere, bedre rustet eller vanskeligere å bekjempe.
I sannhet, dette er Rolias Rikets tidsalder.!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.